Går Egypt mot borgerkrig ?

Lørdag 25. januar i år markerte egypterne 3 årsdagen for en 'revolusjon' som feide bort symbolet for et politisk system som styrte landet med en jernhånd i om lag 60 år. Dagen som skulle vært en gledens dag endte mer 100 personer drept og flere hundre fengslet. Siden militærkuppet den 3. juli 2013 har antall sivile egyptere som er drept passert 1500 mennesker. Vilkårlige arrestasjoner har rammet flere tusen. Konflikten omtales som en krig mot terror, spesielt etter at myndighetene erklærte Det muslimske brorskap som en terrororganisasjon i slutten av desember 2013. Broskapets tilhengere har demonstrert mot kuppet og for det de kaller 'legitimitet' helt siden den første demokratisk valgte presidenten i egyptisk moderne historie, Mohamed Mursi, brått ble avsatt og fengslet. Andre krefter, som 6. april-bevegelsen, som var en aktiv aktør i protestbevegelsen både før og under januar 2011-'revolusjonen' tilslutter seg dagens protester mot statens voldelige herjinger.

Det som startet som en håpefull protestbevegelse mot det korrupte og undertrykkende gamle regimet har blitt et blodig mareritt. Konsekvensene av den blodige utviklingen etter kuppet reiser flere problemstillinger:

Hvorfor klarte ikke de sekulære kreftene i den såkalte revolusjonen som skjedde i 2011 å feie ut Broskapet etter den samme revolusjonære ånden som feide ut det gamle regimet?
Hadde protestbevegelsen noen mulighet til å nå sine ambisjoner om en mer rettferdig og demokratisk endring? 
Det er avgjørende for troen på at protestene som førte til tidligere president Mubaraks fall også kunne avgjort Mursis skjebne på liknende vis.

Misnøyen med Mursi og Brorskapet ble en realitet kort tid etter at de overtok makten. Broskapet evnet ikke å innfri noen av de kravene protestbevegelsen var bygd på. Isteden jobbet de iherdig for å etablere grunnlaget for en islamsk stat basert på Brorskapets ideologi og tolkning av Islam. Broskapet forsøkte også å reformere enkelte institusjoner som militæret og politiet, eksempelvis tvang Mursi flere generaler til tidligpensjon, enkelte av dem var vel over 80 år gamle. Visst nok hadde Broskapet ingen støtte i militæret, heller ikke i politiet. Tvert imot de sistnevnte motarbeidet systematisk Mursis politikk samtidig som de fremmet seg selv som nøytrale og folkevennlige.

Kuppet som fant sted den 3. juli 2013 er et politisk spill som ble brukt av militæret for å kvele revolusjonen. Resultatet er at det gamle regime som ble jaget ut døra, personifisert i Mubarak, er i ferd med å komme inn vinduet igjen. Militærets hegemoni overfor egyptisk politikk har vært dominerende siden de frie offiserenes revolusjon i 1954. Militærets stilling som en viktig del av det herskende monopolborgerskapet har gått protestbevegelsen hus forbi. Når  klasseperspektivet erstattes av sosiale media og lignende naiviteter, blir veien til revolusjon desto lengre. I Egypts tilfelle, mye lengre.

Trass i at det Muslimske Brorskap ikke er en militær organisasjon er det ikke utenkelig at Egypt går mot en borgerkrig. Spesielt med tanke på den regionale sammenhengen der det kryr av krefter som mer enn gjerne er villige til å flytte grensene for den lille, men katastrofale, Jihaden sin.

 

Velkommen til datter-og-far bloggen.

En felles blogg med Nora! Hvorfor ikke? Vi er meningsfeller på mange måter og mange plan, i tillegg til at vi har mye mer felles, i og utover datter- far relasjonen. Å samtale med Nora om politikk, kultur, samfunn, og om simpelthen vanlige tema er alltid inspirerende, og noe utfordrende. At vi nå deler med andre den pågående samtalen vi har med hverandre håper jeg vil være mer berikende.

Jeg velger å snakke om en 'samtale' fremfor å snakke om 'diskusjon' velvitende om at forskjellen mellom de to ikke er så stor. Det er noe vesentlig fredelig med en invitasjon til en samtale: noe som inviterer og gir rom til refleksjon. En diskusjon følger en slags krigsskjema der posisjon, stilling, argument, seier, nederlag, er bestandeler som  overdøver den konstruktive dialogen.

Som Nora skriver, vi skal ta for oss store politiske spørsmål om Midtøsten og andre tema som opptar oss. I denne anledningen vil jeg bruke den siste utviklingen i Egypt for å stille følgende spørsmål:

–                    Hvorfor har militærkuppet blitt møtt med taushet hos våre medier og politikere?

–                    Hvorfor har tausheten smittet over på venstresida?

–                    Er vi vitne til slutten på den en gang lovende arabiske vår?

Bli med å si hva du mener om temaet.

- Karim

Velkommen!

Hei og velkommen til vår blogg!

Jeg heter Nora Warholm Essahli, er 18 år gammel og går på videregående skole. Jeg er tidligere leder i Trondheim Rød Ungdom, der jeg har vært med i 5 år nå i januar. Engasjementet (og store deler av meningene) har jeg arvet fra min pappa Karim Essahli.

Pappa har vært engasjert palestinavenn i 40 år

Pappaen min er ikke som alle andre fedre. Han er fra Marokko, der han som ung drev med politisk arbeid, før han dro videre til Paris, og kom hit til Norge. Med seg i bagasjen hadde han en enorm mengde kunnskap og et kanskje enda større engasjement. Han er leder i LOs internasjonale utvalg i Trondheim. I tillegg er han kommunist på sin hals, men er ikke bundet av noe parti. 

Kjefter litt på SIAN

Vi fant ut at vi skulle lage en felles blogg, der vi skal skrive om politiske spørsmål som opptar oss. Tema som Midtøsten, nå særlig Syria og alltid Palestina, feminisme, ideologi, arbeidsliv, internasjonal politikk av ymse slag, rasisme, og mye annet vil prege denne bloggen.

På motdemonstrasjon mot Norwegian Defence League

Pappa har veldig solid kunnskap om mange store ideologer, historie, kultur, og mye annet, så jeg gleder meg veldig til å samarbeide med han. Vi kommer hovedsaklig til å skrive hver våre innlegg, men det kan hende vi at vi skriver noe sammen også. 

Det kan også hende, hvis pappa vil, at han skriver litt på fransk og arabisk også, eller at han oversetter interessante tekster til norsk og legger dem ut her. 

Håper dere vil følge oss! 

- Nora