fredag 17. januar 2014

Velkommen til datter-og-far bloggen.

En felles blogg med Nora! Hvorfor ikke? Vi er meningsfeller på mange måter og mange plan, i tillegg til at vi har mye mer felles, i og utover datter- far relasjonen. Å samtale med Nora om politikk, kultur, samfunn, og om simpelthen vanlige tema er alltid inspirerende, og noe utfordrende. At vi nå deler med andre den pågående samtalen vi har med hverandre håper jeg vil være mer berikende.

Jeg velger å snakke om en 'samtale' fremfor å snakke om 'diskusjon' velvitende om at forskjellen mellom de to ikke er så stor. Det er noe vesentlig fredelig med en invitasjon til en samtale: noe som inviterer og gir rom til refleksjon. En diskusjon følger en slags krigsskjema der posisjon, stilling, argument, seier, nederlag, er bestandeler som  overdøver den konstruktive dialogen.

Som Nora skriver, vi skal ta for oss store politiske spørsmål om Midtøsten og andre tema som opptar oss. I denne anledningen vil jeg bruke den siste utviklingen i Egypt for å stille følgende spørsmål:

                    Hvorfor har militærkuppet blitt møtt med taushet hos våre medier og politikere?
                    Hvorfor har tausheten smittet over på venstresida?
                    Er vi vitne til slutten på den en gang lovende arabiske vår?


Bli med å si hva du mener om temaet.

- Karim

1 kommentar:

  1. Ok:

    1. Jeg er uenig i at militærkuppet ble møtt med taushet av media og politikerne. Tvert imot så vi hvordan kuppet faktisk ble applaudert ved flere anledninger. Grunnen til at det ikke har vært mer blest rundt det trur jeg kan skyldes at mange ikke veit hva de mener. De vil jo sjølsagt støtte demokrati og valg, men så ser man at de uttalt religiøse vinner og ryggmargsrefleksen slår inn. Dette kan bunne i både islamofobi, men også generell skepsis mot religion i politikken.

    2. Venstresida i Norge (i alle fall store deler av den) føler kanskje at man har tapt mye av diskusjonen om islam og muslimer i Norge. Å forsvare et uttalt muslisk parti mot et kupp ledsaget av "hundretusener" av demonstranter er en tøft standpunkt i et debattmiljø hvor konsensusen synes å være at islam ved makta = Taliban.

    3. Jeg trur ikke vi har sett slutten på den arabiske våren. Folk har blitt bevisste sin egen politiske styrke, spesielt verdien av å stå samla. Kanskje blir det lenge til neste voldsomme regimeskifte, men jeg trur det sivile liv vil blusse opp på ny med flere radikale krav. På dette området vil det være ekstra spennende å se hvordan situasjonen i Egypt vil utvikle seg.

    SvarSlett